Følelseregister

Følelser kan psykologisk defineres som positive eller negative reaksjoner på stimuli. Det vil si følelsesmessige reaksjonstilstander på livet. Det finnes utallige følelsesregister hos mennesker. Ved siden av intelligens og adferd utgjør følelser personligheten. Vi kan identifisere fem grunnleggende følelser, som igjen har utallige variasjoner:

♦ Glede
♦ Sinne
♦ Frykt
♦ Hat
♦ Sorg

Hver av disse følelsene setter i gang ulike fysiologiske prosesser. Dette kan være sunne reaksjoner på ytre stimuli som kan være livsviktige (reagere på nytelse, smerte og fare). Følelsene kan imidlertid også føre til sykdom dersom de ikke kontrolleres. (Stress, angst, depresjon, utagerende adferd, mentale forstyrrelser, ol).

Følelser påvirker hvordan vi tenker og hvordan vi handler (adferd)

Følelser oppstår ubevisst ved opplevelser, som følge av tidligere minner og erfaringer. Hjernen registrerer alle sanseinntrykk og lagrer dem i hukommelsen. Det dannes et biokjemisk spor i forhold til denne opplevelsen, og ved gjentagelse av samme sanseinntrykk vil hjernen sende ut signaler til nervesystemet i henhold til erfaringene.

Tidligere dårlige erfaringer kan eksempelvis være et faresignal som setter igang en negativ følelsesmessig reaksjon. I blant helt uten grunn, og kan sette sperrer for personlig vekst og utvikling.

Følelser eller emosjoner henger sammen med det ubevisste. Vi har daglig mange ubevisste tanker som setter i gang følelsemessige reaksjoner. Disse tankene lar seg ikke bestandig kontrollere, og kommer til oss, ofte helt ubevisst. Det som er med på å påvirke det ubevisste, er blant annet andre menneskers reaksjoner på oss. Dette gjelder spesielt nære relasjoner, og mennesker vi ønsker anerkjennelse og bekreftelse fra.

Vi har mange tankefeller som påvirker følelseregisteret vårt, og en større bevisstgjøring av hva vi tenker, og hva tankene gjør med oss kan føre til endring i følelse og adferdsmønster. Mindfulness er trening i oppmerksomhet- mental trening som gir økt bevissthet i kropp og sinn.

Følelser er en tilstand, en opplevelse, som vi både kan oppleve fysisk og mentalt. Følelser kommer og går hele tiden, både bevisst og ubevisst. Følelsene kommer ofte sterkere til utrykke når vi skal prestere. Gjerne i form at en presentasjon foran andre (tale, foredrag, fysisk prestasjon etc).

Her er en ny måte å observere våre følelser, slik at du lettere kan beholde roen og ha fokus på det du skal utrette. F.eks snakke foran publikum

Vi mennesker er flinke til å sette «merkelapper» og veie/sammenligne med andre mennesker eller tidligere opplevelser. Vi merkesetter følelser som «gode» eller «dårlig». Nervøs = dårlige følelser, skummelt, ute av kontroll. Det er følelser vi ønsker å unngå og som vi ikke er komfortable med. Ved å sette et slikt stempel, vil det påvirke vår prestasjon. Det vil påvirke oss mentalt, hvordan vi tenker og hvordan vi responderer, med adferd. Ofte resulterer det i misnøye og dårligere prestasjoner. Om vi forholder oss annerledes til følelsen, kan det påvirke vår prestasjon på en helt annen måte.

 Kroppen vår er en strøm av kjemikalieproduksjon, og det vi føler eller tenker, handlinger og det vi spiser, er med å styre hvilke kjemikalier som produseres. Om vi får det godt eller vondt, føler oss sterk eller svak, er trygg eller utrygg. 

En teori som er ganske interessere når det gjelder følelser, er at det faktisk bare er fysiske små vibrasjoner i kroppen. Det er molekyler som vibrerer som følge av en biokjemisk reaksjon. Det er rett å slett energiflyt, molekyler i bevegelse. Intet mer…. Livet byr på energiflyt som kommer og går hele tiden. Vi mennesker er ekstreme på å setter merkelapper på om «vibrasjonene» er «gode» eller «dårlige». Vi analyserer og sammenligner. Fysiologisk sett så betyr det bare at molekyler er i bevegelse, uavhengig om det er tilknyttet smerte eller glede. Om vi forholder oss «nøytralt» til vibrasjonene uten å sette merkelapp på dem, så kan det bli lettere mentalt å forholde seg til dem.

En nevrologisk impuls varer ca 90 sekunder før den avtar. Det kan være derfor det heter… tell til 100…:-) Ved å stå i det, uten å analysere og forsøke å undertrykke det, kan vår reaksjonsmønster bli helt annerledes enn om vi reagerer på autopilot.

Oppsummering;

1. Fjern merkelappene du setter på følelsene dine og bare kjenn de fysiske molekylene i kroppen som vibrerer.

√ Stikninger, sommerfugler, knytninger er kun molekyler i bevegelse i kroppen som vi har lett for å sette
følelsemessige merkelapper på. F.eks Nervøs, stresset, eller sjenert som assosieres med negative tilstander.

2. Kjenn på dem! Aksepter dem! Ride it, dont hide it!

√ En nevrologisk impuls varer ca 90 sekunder som sagt, før den dabber av og tilslutt gir slipp. Forsøk å kun være i følelsen, uten å undertrykke den eller la den påvirke deg for mye mentalt. Du kan forestille deg at følelsene er på en «liten berg og dalbane tur». Bare len deg tilbake og nyt turen! Om den ikke er så behagelig, så vet du at den snart er slutt. Alt har en ende….

3. Forhold deg nøytralt til sensasjonene- og forsterk dem positivt når det trengs.

√ Kjenn at det kun er atom artikler- molekyler i bevegelse- som gir energi i kroppen. Helt naturlig og ikke noe å reagere negativt på. Du kan merke dem med ditt eget kallenavn som gir positiv energi. Kall dem «boosterne mine». Kjenn at du lever og at det styrker deg!

4. Vær ekte i relasjon med andre, om du kjenner på sterke følelser så hjelper det ikke å undertrykke dem. Kroppspråket ditt vil tydelig sende blandet signaler- om du sier en ting og samtidig utstråler noe helt annet.

Tips for å roe ned kroppen ved nervøsitet:

• Hendene i været i 2 minutter. Kroppen skiller ut testoteron og reduserer kortisol.  Se power pose
• Slow motion bevegelser. Veeldig sakte bevegelser med fingeren. (f.eks diskré under bordet for å redusere stress i kroppen)
• Smil!! Ved å trekke på smilebåndet sendes det signaler til hjernen som automatisk vil gjøre deg lettere til sinns.

Videoen under fra coach og motivator Marie Forleo forklarer denne teorien meget godt. Anbefaler å se den!

Se også denne interessante videoen med Stanford University psykolog Kelly McGonigal om hvordan vi kan forholde oss til stress. Hva med å se på stress med nye positive øyne. Hvordan vil det påvirke deg fysisk og mentalt? Hun har gjort flere studier om strategier for optimal helse, tilfredshet og suksess.