proteinkalkyle

Ordet protein kommer fra det greske ordet «proteos», som betyr det første, eller det viktigste. Protein består av en kjemisk forbindelse som inneholder grunnstoffene hydrogen (H), karbon (C), oksygen (O) og nitrogen (N).

Proteinene utgjør halvparten av den organiske massen i kroppen, og det er omtrent 100 000 forskjellige proteiner i kroppen. Protein er essensielt for alt levende liv og er byggesteiner for oppbygning og fornyelse av celler, vev og organ i kroppen. Spesielt muskler, hår og hormoner.

Proteiner ivaretar en rekke funksjoner i kroppen- enzymer, oksygen, antistoffer, bevegelse, hormoner og signalsystem.

protienmuskler

Proteiner har mange forskjellige livsviktige roller i kroppen:

1. Vev. Proteiner er naturens byggeklosser, og selv om proteiner også kan forbrennes til energi, er proteiner byggeklosser til celler, organer, muskulatur og annet kroppsvev. Støttevev som bensubstans, brusk, hud, bindevev, sener og leddbånd er bygd opp av proteiner og fungerer som et indre byggverk i kroppen (kollagen). Bindevevsproteinet kollagen utgjør en tredjedel av kroppens proteiner. Hår og negler består av proteinet keratin.

2. Bevegelse. Når du reiser deg fra en stol eller løfter hånden for å drikke av et glass, er det musklene i kroppen som trekker seg sammen. Dette skjer fordi to fiberproteintråder (aktin og myosin) i musklene glir langs hverandre i et komplisert samspill. Når celler beveger seg rundt i kroppen er det også proteiner som forandrer form og trekker seg sammen og frembringer bevegelse.

3. Enzymer. Enzymer er komplekse proteiner som er nødvendige for alle celler i kroppen. Enzymer virker ved å skynde på eller starte ulike biokjemiske reaksjoner. Kroppen vår er avhengig av enzymer til absolutt alle prosesser, også de mentale og emosjonelle. Enzymer er blant annet ansvarlig for fordøyelsen, absorpsjon, transport, metabolisering og å eliminere avfall/ detox. Hver celle i kroppen vår, over 100 milliarder av dem, er avhengig av enzymer.  Enzymer er kroppens katalysator og ekstremt viktig i prosessen ved opptak av næring. Enzymer finnes i naturlig rå mat. Enzymer i maten reduseres ved temperatur over 42 grader så det er viktig å spise fersk og levende mat som inneholder enzymer som gjør at fordøyelsen går lettere og immunforsvaret avlastes.

Friske bær, samt grønnsaker og spirer er rike både på enzymer og antioksidanter.

merbærspirer
Det er tusenvis av enzymer som produseres i kroppen og de faller inn i tre hovedkategorier:

Mat enzymer – finnes i rå mat
Metabolske enzymer – fungerer i blod, vev og organer
Fordøyelsesenzymer – bryter ned proteiner (til aminosyrer), karbohydrater og fett

4. Tranport og lagring. Mange stoffer i kroppen kan ikke fraktes fritt rundt i kroppen, men bindes til plasmaproteiner som er vannløselige og som dermed kan reise fritt rundt i blodet. Molekyler, hormoner og fettstoffer fraktes med proteiner. Et viktig eksempel på slik transport er transporten av oksygen; oksygen kan ikke sveve fritt rundt i blodet, men bindes til hemoglobinet i de røde blodcellene og fraktes fra lungene til vevet på denne måten. Røde blodlegemer består av proteinet hemoglobin som er vesentlig for å leve.

5. Immunforsvaret. Spesielle proteiner (antistoffer) binder seg til, og uskadeliggjør, virus og bakterier.

6. Sansing og nerveimpulser. I cellene i øyet, i nerveceller og i huden, vil sanseinntrykk føre til endring av struktur i form av proteiner. Dette kan igjen føre til en endring av elektriske forskjeller i celleoverflaten, som igjen kan føre til et elektrisk signal til nervene og hjernen. Proteinene spiller altså en viktig rolle for sanseapparatet.

7. Hormoner og signalsystemer i kroppen. Hormoner er kjemiske stoffer som dannes i hjernen, fettvev, tarmer og kroppens kjertler. Hormonstoffer transporteres via blodbanen. Mange hormoner består av proteiner, eksempler på dette kan være stoffskiftehormonet tyroksin fra skjoldbruskkjertelen. Hormoner er laget av biogene aminer fra vann og fettløselige aminosyrer og peptider fra vannløselige aminosyrer. Andre proteiner bidrar til å kontrollere kroppsfunksjonene ved å binde seg til gener i cellekjernen, og på denne måten kan de bremse eller øke produksjonen av spesielle stoffer som kroppen trenger. Denne stoffgruppen er helt nødvendige for at de aller fleste kjemiske reaksjoner i kroppen skal fungere.

AMINOSYRER

proteinmuskel

Protein er en lang kjede av aminosyrer. Det finnes 20 ulike aminosyrer, hvor 8 (9 for barn) av disse er essensielle. Kroppen kan selv lage aminosyrer, men ikke alle. De såkalt essensielle aminosyrene må vi få tilført gjennom maten vi spiser.

Essensielle aminosyrer:

Fenylalanin (inneholder svovel)    
Isoleucin
Leucin
Lysin
Metionin (inneholder svovel)
Treonin
Tryptofan  (en aminosyre som omdannes rask i kroppen til serotonin -vårt lykkehormon-gjennom enzymatiske reaksjoner). Tryptofanrik mat: Kalkun, lammekjøtt, spirulina (alge), lever, torsk, egg, krabbekjøtt, ost, belgvekster, yougert og gresskarkjerner
Valin ( høy konsentrasjoner av denne aminosyren i musklene og valin er avgjørende for normal muskelfunksjon.)
Cystein essensiell for barn- den finnes rikelig i morsmelk

Ikke-essensielle aminosyrer

Alanin (påvirker blodsukkeret og insulin utskilling)
Arginin (påvirker blodsukkeret og insulin utskilling)
Asparagin
Aspartat
Cystein (inneholder svovel)
Glutamin (viktig for immunforsvaret og tarmkanalene)
Glutamat
Glycin (påvirker blodsukkeret og insulin utskilling)
Prolin
Serin
Tyrosin
Histidin

Kildene til de viktigste proteiner i mat er:

Animalsk matvarer som kjøtt, fisk/skalldyr og egg inneholder rikelig med essensielle aminosyrer.
Plantevarer som korn og belgfrukter inneholder protein men av litt lavere kvalitet (ikke alltid alle essensielle aminosyrer i en type korn/bønne). Andre proteinkilder er nøtter, frø og melkeprodukter. Noen typer «supermat» har alle essensielle aminosyrer i seg. Se liste under *

Proteinmengden i en del matvarer:
Tufisk 24%
Kalkun 24%
Kylling 23 %
Kjøtt 20-22 %
Fisk 15-20 %
Egg 13 %
Bønner/linser, tørket 16-18 %
Korn 11-14 %
Nøtter 10-20%
Melkeprodukter 8-24 %
Cottage Cheese 13 %hampfrø
* Chiafrø 18 %   (alle essensielle aminosyrer)
* Hampfrø 35 %   (alle essensielle aminosyrer)
* Quinoa 14 %    (alle essensielle aminosyrer)
* Gresskarkjerner 20 % (rik på aminosyren Tryptofan som omdannes til serotonin i kroppen)

 

  • Daglig inntak av proteiner som anbefales er 50-70 g for kvinner og 70-105 g for menn. Mengde protein tilsvarer ca kroppsvekt med fratrekk av overflødig kropps fett. Det anbefales ikke at voksne har inntak under 50 g protein pr dag. Ved høy aktivitet og kroppsbygging bør mengde protein økes under kontrollerte forhold.
  • Protein inneholder nitrogen og svovel som er syredannende i kroppen og for mye proteiner vil også påvirke blodsukkeret. For store mengder proteiner anbefales ikke. Kroppen trenger nok mengde proteiner til å bygge og vedlikeholde celler og vev i kroppen.
  •  1 gram protein fra kosten gir 4 kcal ved forbrenning. Protein lagres ikke i kroppen som karbohydrater og fett. Overskuddet omdannes til glukose, forbrennes som energi eller lagres som fett.

Spis din daglig mengde protein fordelt utover alle dine måltider i løpet av dagen!

belgveksterchiafrøegg

Kilder: Vitaminer og mineraler, Knut T. Flytlie, samt Tunsberg medisinske skole artikler og publiserte studier/nettartikler