Fra krydder til medisin

krydderurter

Friske krydderurter gir først og fremst utrolig mye smak i matretter og te drikker- og samtidig gir deg helsebringende effekter. Mange urter styrker fordøyelsen og forebygger betennelse som kan føre til alt fra hjertesykdom til kreft.

Friske krydderurter er ferskvare og bør oppbevares litt kjølig. Noen krydderurter trives på kjøkkenbenken i en urtepotte, mens andre trives best i kjøleskapdøren. Man regner å bruke minst dobbel mengde friske krydderurter sammenliknet med tørket krydder.

Tørket krydder gir også selvsagt smak og helsebringende effekt. Men kan allikevel ikke sammenlignes med friske krydderurter!

Her er en oversikt over ulike krydderurter som hever smaken i maten og hvilke helsebringende effekter de kan gi din helse.

 

basilikumBasilikum er søtlig og kraftig i smaken og passer godt til tomater, samt i pastaretter, salater, supper og grønnsaksretter. Basilikum er hovedingrediensen i pesto. Basilikum bør ikke koke lenge med i maten – men tilsettes i siste stund. Riv bladene med hånden, unngå å hakk med kniv pga bitterstoffene i basilikumbladene. En basilikumplante på kjøkkenet eller i hagen holder fluene borte. Planten trives best på kjøkkenbenken og trenger godt med vann.

Basilikum er full av fytokjemikaler, vitamin C og garvestoffer. Basilikum er beroligende på mage og sinn. Fin mot fordøyelsen, migrene og fremmer blodsirkulasjonen.

basilikum2

persille

Persille er en av våre gamle kulturplanter og har blitt dyrket i minst 2000 år. Persille er en allsidig og hardfør krydderurt som kan brukes i de fleste retter. Persille kommer i flere ulike varianter- kruspersille, bladpersille. etc. Trives best i kjøleskapdøren.

Persille er spesielt rik på Vitamin A, Vitamin C og jern. En persilledusk er fin mot dårlig ånde og stoffene i persille øker morsmelken ved amming.

 

persille

dillDill har delikate velsmakende blader som inneholder eterisk olje. Dill passer spesielt godt sammen med fisk og skalldyrretter. Spesielt til røkelaks og poteter. Som persille trives dill krydderurten best i kjøleskapdøren.

Dill har en beroligende effekt på tarmene og lindrer oppblåst mage og er søvndyssende.

 

timain

Timian har en aromatisk smak og den passer til kylling og andre kjøttretter. Passer ypperlig i gryter, supper og brød. Timian tåler å koke lenge i retter uten å miste smak og næring.

Timian inneholder to aktive stoffer, tymol og karvakrol, som motvirker betennelse og inflammasjon i kroppen. Timian har en varmende og styrkende effekt på fordøyelsessystemet. De antiseptiske egenskapene behandler diaré, magekramper og luftsmerter. Timian inneholder flavonoid som er en kraftig antioksidant som beskytter mot oksidativ stress.

 

oregano2

 

  Oregano har friske, nye skudd og knopper som brukes som krydder. Oregano har sin rette plass i det italienske kjøkken – med pizza- og pastaretter. Oregano er også godt til grillet kjøtt og i salater. I kokte retter bør oregano tilsettes like før servering, da koking ødelegger smaks emnene.

Oregano inneholder (i likhet med Timian) tymol og karvakrol, som beskytter mot betennelse og fordøyelsesbesvær. Andre aktive stoffer i Oregano hemmer vekst av virus, bakterier og sopp.

 

rosemary

Rosmarin er som bar-lignende blader som inneholder eteriske oljer og bitre smaks emner som gir en søt, litt bitter smak. Smaken er veldig gjennomtrengende og man bør krydre med varsomhet. Tåler å koke med i matretter. Rosmarin passer godt til vilt og fete kjøtt- og fiskeretter, da rosemarin bryter ned litt fet smak. Den er spesielt god til lammekjøtt og i bakeverk som focaccia.

Rosmarin inneholder rosmarinsyre, som er en av naturens kraftigste antioksidant. Stoffene i Rosmarin gir en stimulerende, varmende og styrkende effekt. Motvirker muskelspenninger og øker blodsirkulasjonen og konsentrasjonen.

 

koriander

Koriander gir kraftig smak og man kan bruke både de ferske bladene og de runde frøene. Korianderfrø kan knuses i en morter og det gir en nydelig aroma, smaken er både søt og litt bitter. Koriander passer godt i curryretter, ris- og grønnsaksretter. Den er like vanlig i asiatisk matlagning som persille er hos oss.

Spesielt korianderfrø har mange helsebringende effekter. Fordøyelsefremmende, magestyrkende og demper tarmgassproduksjon. Frøene er også sopp, bakteriedrepende og betennelsedempende. I kinesisk medisin blir den brukt til å styrke urinveiende, rense blodet og avgifter tungmetaller i kroppen.

 

peppermynte

Mynte. Det finnes mange varianter av mynte. De kjennetegnes med sin karakteristiske aromatiske duft. De fleste av oss kjenner igjen duften av peppermynte, som benyttes som smakstilsetning i tyggegummi, sukkertøy, tannkrem, o.s.v. Mynte brukes ofte i desserter og som myntete, eller som smakstilsetning i andre drikker.

Mynte inneholder en eterisk olje der carvon er hovedingrediensen, i tillegg til  flavonoid og Vitamin C. Mynte er fordøyelsesfremmende, stimulerende, magestyrkende, kvalmedempende, tarmgassdempende og urindrivende. Den eteriske oljen virker bl.a. avkjølende, oppfriskende, forfriskende på ånden og antibiotisk.

En kopp myntete etter et stort måltid hjelper fordøyelsen og er samtidig forfriskende. Lag frisk myntete med å trekke bladene i varmt vann (ca 80 grader) i 5-7 min.

peppermynte te

 

sitronmelisse

Sitronmelisse har en delikat duft og smak av sitron.
Passer spesielt godt i fruktsalater og søte desserter. Men også i curry-wok retter og grønnsak salater. Det er nesten ingen grenser for hvor sitronmelisse kan benyttes som smakstilsetning og/eller pynt.

Sitronmelisse har mange helsebringende effekter- spesielt på nervesystemet. Krampeløsende, avslappende og lindrer hodepine. Bekjemper virus, stress, nervøsitet  og søvnløshet.

Sitronmelissete kan lages på lik linje med myntete. Trekk bladene direkte  i varmt vann. Sitronmelissete kan med fordel drikkes på kvelden for en beroligende effekt og kan fremme søvnkvalitet.

 

Røtter til planter og urter som har spesielle egenskaper: 

ingerfær

Ingefær – roten til alt godt

Ingefær har vært dyrket i tusenvis av år og har sin opprinnelse i det sørlige Asia. Nå dyrkes det ingefær i svært mange land med tropisk klima. Ingefær passer til asiatiske retter og spesielt til Sushi. Ingefær brukes aktivt i kinesisk medisin og indisk ayurveda. Ingefær inneholder en familie av antioksidanter som heter gingeroler. Stoffet Zingeron virker antiinflammatorisk og hjelper mot ømme ledd. Ingefær er både smertelindrende og betennelsedempende. Stimulerer immunforsvaret og øker blodsirkulasjonen. Ingefærrot er ekstremt varmende og stimulerende i kroppen.

Ingefær-te virker kvalmedempende (virker gjennom det autonome nervesystemet). Kan dempe kvalme fra graviditet, bil og sjøsyke.

Fersk ingefærbiter, sitron/lime skiver og litt honning er en veldig populær drikk i østen. Selv om ingefær er en varmende urt så har den en kjølende effekt i kroppen.

 

Gurkemeie- naturens kortison

Gurkemeie vokser i østen og hører til Ingefærfamilien. Gurkemeie passer til indiske retter (ingrediens i karri), fisk, kjøtt, supper og gryter.

Det gule fargepigmentet Curcumin er et kraftig antioksidant som beskytter oss mot frie radikaler (oksidativ stress) og motvirker inflammasjoner i kroppen. Det er forsket mye på virkestoffet curcumin og stoffet kalles «naturlig kortison» som demper betennelsetilstander i kroppen, forebygger kreft og andre kroniske sykdommer.

Fersk gurkemeierot kan kjøpes i asiatiske butikker. Obs- setter mye farge på både kjøkkenredskaper og hender. Anbefaler å kjøpe økologisk gurkemeie krydder og bruk så mye du kan i matlaging!

 

 

Ha friske krydderurter på kjøkkenet eller i krukker ute. Varier med ulike typer og vær kreativ i matlagingen. Bruk raust i woker, gryter, sauser, dressinger og spre over salater og grønnsaksretter. Hever smaken og tilfører kroppen aktive medisinske virkestoffer!

 

 

 

NB! Husk at de flest ferske krydderurter taper næringstoffer med varmebehandling og bør tilsettes i siste øyeblikk rett før servering.

Om du ønsker å vite mer om flere urter og deres helsebringende effekter anbefales følgende nettsidewww.rolv.no

oregano
NATUREN VET BEST!

Kilder: wwwrolv.no, den store urtemedisin boken, matvaretabellen